Fuglesikring I Oslo

Du blir kvitt duer ved å gjøre det umulig for dem å sitte og bygge reir der de holder til i dag. På takrenner, gesimser og vinduskarmer er duepigger som regel best. Der sikringen skal synes minst mulig, bruker vi fuglewire, og på balkonger og i bakgårder duenett. Sikringen må gå i hele lengden, helt inn til hjørner, piper og endestykker, ellers finner duene åpningen. Gamle reir og fugleskitt fjerner vi først, så stedet ikke lukter «hjemme» for fuglene. Blir det fôret fugler i nærheten, må fôringen også stoppe, ellers kommer duene tilbake. Når duene ikke finner et sted å lande, flytter de av seg selv, uten at noen fugler blir skadet.

Den beste fuglesikringen er den som passer fuglearten og stedet, og det er nesten alltid en fysisk sperre: pigger, wire eller nett. Duepigger passer på takrenner, gesimser og vinduskarmer. Måkepigger, som er bredere og har flere rader, passer på takrygger, piper og hjørner. Fuglewire er nesten usynlig og passer på fasader, eldre bygårder og flate tak. Duenett og spurvenett stenger fuglene ute fra balkonger, bakgårder og ventilasjonsanlegg. Under taksteinen bruker vi fuglesperre, og på pipa kaiegitter. Er du usikker, kan du sende oss bilder eller en video, eller bestille en gratis befaring, så foreslår vi en løsning.

Mot måker på flate tak virker det best å spenne opp parallelle wirer ca. 50 cm over taket, med høyst 50 cm mellom wirene, slik at måkene ikke kan lande. På takrygger, piper og hjørner, der måkene gjerne bygger reir, bruker vi måkepigger. Grønne tak med sedum eller mose er populære hekkeplasser, og der bruker vi wire, som ikke skader taket. Tomme reir fra i fjor fjerner vi utenfor hekketiden før vi monterer. Det viktigste er tidspunktet: Sikringen må være på plass før måkene begynner å bygge reir om våren.

Bestill måkesikring i løpet av høsten eller vinteren, slik at den er ferdig montert innen utgangen av februar. Måkene kommer ofte tilbake til den samme hekkeplassen allerede i mars, og de fleste legger egg fra midten av april. Ifølge Miljødirektoratet er det forbudt å fjerne eller forstyrre reir når reirbyggingen er i gang, og da er det for sent å sikre taket det året. Har måkene allerede begynt, setter vi deg på listen og sikrer taket i august eller september, når ungene har forlatt reiret.

Nei, ikke når måkene har begynt å bygge reir. Gamle, tomme reir uten aktivitet kan fjernes utenfor hekketiden, men når reirbyggingen er i gang, skal måkene få hekke i fred. Naturmangfoldloven § 15 sier at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir skal unngås. Å fjerne påbegynte reir, egg eller unger regnes som uttak og krever tillatelse til skadefelling: for gråmåke og svartbak fra kommunen (viltforskriften § 3-5), og for andre måkearter, som fiskemåke, fra Statsforvalteren (§ 3-6). Slik tillatelse forutsetter blant annet vesentlig økonomisk skade og at forebyggende tiltak er prøvd først. Vi fjerner aldri påbegynte reir eller reir med egg eller unger.

Byduer har egne regler: Etter viltforskriften § 3-4 kan eieren av eiendommen selv felle byduer som gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, når forebyggende tiltak er prøvd først, og uttaket skal rapporteres til kommunen uten ugrunnet opphold. Samtidig sier naturmangfoldloven § 15 at unødig skade og lidelse på dyr og deres reir skal unngås, og reir med egg eller unger bør derfor få være i fred. Vi fjerner bare tomme reir, aldri reir med egg eller unger, og stenger duene ute med pigger, wire eller nett, så de flytter av seg selv. Finner vi et aktivt reir, sikrer vi resten og kommer tilbake når det er tomt.

Det kommer an på arten, og i de fleste tilfeller krever det tillatelse. Byduer kan eieren selv felle etter viltforskriften § 3-4, men bare når de gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, forebyggende tiltak er prøvd først, og uttaket rapporteres til kommunen. For gråmåke, svartbak, kaie og stær må du søke kommunen om tillatelse (§ 3-5), og for andre arter, som fiskemåke og gråspurv, Statsforvalteren (§ 3-6). Bruk av skytevåpen i tettbygd strøk har i tillegg egne regler, og gift er ikke lov. Vi feller ikke fugler. Alle løsningene våre er fysiske sperrer som får fuglene til å flytte, og det er nettopp det loven forventer at du prøver først.

Ja, duepigger er lovlige, og de skader ikke fuglene. Du kan sikre bygningen din mot fugler så lenge fuglene ikke blir skadet, og du ikke fjerner eller forstyrrer reir med egg eller unger. Piggene vi bruker, er butte og laget av rustfritt stål på en UV-bestandig sokkel. De hindrer fuglene i å lande, men stikker ikke. Nettene spenner vi stramt, slik at fuglene ikke setter seg fast. Lim, gel og gift bruker vi aldri. Vi følger naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven, og vi planlegger jobben etter hekketiden.

Som regel ikke over tid, fordi fuglene venner seg til skremmemidlene. En plastugle eller en blank ballong kan skremme i noen dager, men duer og måker lærer fort at den ikke er farlig. Lim kan skade fuglene, og gel mister virkningen over tid og kan misfarge fasaden. Det som virker varig, er fysiske sperrer: pigger, wire og nett som gjør det umulig for fuglene å lande og bygge reir. Derfor er det bare slike løsninger vi bruker.

Duepigger hindrer fuglene i å lande med butte stålpigger, mens fuglewire er tynne stålwirer som gir etter når fuglene prøver å lande, slik at de ikke finner fotfeste. Pigger er enkle, robuste og passer godt på takrenner, gesimser og vinduskarmer. Wire er nesten usynlig fra gaten, og derfor er den et godt valg på fasader med mange detaljer, eldre bygårder og bevaringsverdige bygninger. Wire spennes opp på små stolper og brukes også over flate tak mot måker. Begge deler er i rustfritt stål og skader ikke fuglene. Hvilken som passer best, ser vi på befaringen.

Nei. Duepiggene festes med klips i takrennen, slik at vannet renner fritt under dem. Piggene er også enkle å ta av når takrennene skal renses, og settes på plass igjen etterpå. Det er pigger som er limt fast eller skrudd tett inntil renna, som kan gi problemer, fordi rusk samler seg og renna ikke kan rengjøres skikkelig. Har du duer på takrennene, er det lurt å rense dem samtidig, så monterer vi piggene på rene takrenner. Les mer om rensing av takrenner.

Den beste måten er å hindre fuglene i å sitte og bygge reir på takrenna, med duepigger i renna og fuglesperre under taksteinen. Reirmateriale, fjær og fugleskitt samler seg ellers i takrennene og kan tette nedløpene, og da renner vannet over, ned fasaden og inn i konstruksjonen. En rist på toppen av nedløpet hindrer at reir, kvister og rusk tetter røret, og den er enkel å montere når vi likevel er på taket. Har fuglene holdt til der en stund, renser vi takrennene og sjekker at nedløpene er åpne før vi sikrer. Med serviceavtale sjekker vi takrennene vår og høst.

Et duenett stenger duene ute fra hele balkongen og er som regel den mest effektive løsningen. Nettet er av UV-bestandig polyetylen med en maskevidde på ca. 50 mm, som stopper duer, men slipper gjennom lys og luft. Er det spurv som er problemet, bruker vi spurvenett med ca. 19 mm maskevidde. Vi fjerner fugleskitten først og spenner nettet stramt i rustfri wire, tett langs alle kanter, fordi en åpning eller et slakt nett kan bli en felle for fuglene. Bor du i borettslag eller sameie, må styret som regel godkjenne nettet før det monteres, og vi sender gjerne tilbudet direkte til styret.

Fugleskitt kan være en helserisiko, særlig når den er tørr og blir til støv. Tørr fugleskitt kan inneholde bakterier og sopp som sprer seg med støvet. Duer kan bære ornitose (papegøyesyke) og soppen Cryptococcus, og måker salmonella og campylobacter. Gamle reir kan også huse fuglemidd og fuglelopper, som kan finne veien inn i boligen gjennom ventiler og vinduer når fuglene forlater reiret. Fugleskitt på trapper, balkonger og inngangspartier gjør dem dessuten glatte, særlig i regnvær. Risikoen for friske personer er vanligvis lav, men mye fugleskitt bør fjernes på en trygg måte.

Fukt fugleskitten før du fjerner den, slik at det ikke virvles opp støv, og bruk åndedrettsvern med P3-filter og hansker. Spyl aldri tørr fugleskitt med høytrykk, fordi det sprer støv og smittestoffer. Vask flatene etterpå, slik at det ikke blir igjen rester som trekker fuglene tilbake, og vask hendene godt. Er det mye skitt, eller sitter den høyt oppe på tak, takrenner eller fasade, bør du la fagfolk gjøre jobben. Vi bruker åndedrettsvern, hansker og verneklær, og leverer reir, fjær og fugleskitt til godkjent mottak.

Du stenger dem ute med en ventilert fuglesperre under nederste rad med takstein. Gråspurv, stær og meis finner lett veien inn under taksteinen, og reirene kan tette luftingen og gi fukt, lukt og midd. Fuglesperren stopper fuglene, men slipper luften gjennom, og den kan monteres når vi jobber med takrennene. Hull i fasade og undertak tetter vi med nett eller gitter i rustfritt stål. Gråspurv og stær er fredet, og gråspurven står som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2021. Har de reir der vi skal montere, venter vi til reiret er tomt, som regel fra september.

På pipa monterer vi kaiegitter i rustfritt stål, og over ventiler og luftinntak nett eller gitter. Kaie bygger gjerne reir i pipa, og et reir der kan gi dårlig trekk og økt brannfare. Kaiegitteret kan åpnes uten verktøy, slik at feieren fortsatt kommer til. Har det vært reir i pipa, bør den feies før du fyrer igjen. Over ventilasjonsanlegg og aggregater bruker vi nett eller gitter som stopper fuglene uten å hindre luftstrømmen eller gjøre service på anlegget vanskeligere. Kaie, gråspurv og stær er fredet, så aktive reir skal være i fred til ungene har forlatt dem.

Vi stenger åpningen langs kanten av panelene med solcellenett eller fuglekam, festet med klips til rammen hele veien rundt. Vi borer verken i panelene eller i taket. Under panelene er det lunt og skjermet, og reir, fjær og fugleskitt der kan skade kabler, tette takrennene og gjøre anlegget vanskelig å holde rent. Den vanligste feilen er åpninger ved hjørnene og der kablene går ut, så vi tetter hele veien rundt. Gamle reir og fugleskitt under panelene fjerner vi først, og er det egg eller unger i reirene, venter vi til de er tomme.

La reiret være, og bestill sikring til etter hekketiden. Når reirbyggingen er i gang, skal måkene få hekke i fred, også på ditt eget tak, og reir med egg eller unger skal ikke fjernes eller ødelegges. I mellomtiden kan du holde avstand til reiret, lukke søppelkassene og la være å mate fuglene. Måkeunger på bakken er som regel ikke hjelpeløse, og foreldrene passer på dem. Vi setter deg på listen og sikrer taket i august eller september, når ungene har forlatt reiret, slik at taket er klart før måkene kommer tilbake neste vår.

Hold avstand til reiret og gå rolig forbi hvis du må, for måker som stuper mot folk, beskytter ungene sine. Angrepene gir seg når ungene kan fly. Unngå området rundt reiret så godt det lar seg gjøre, også på balkong og takterrasse, og lukk søppelkassene og ikke mat måkene. Finner du en skadd fugl, kan du kontakte Bymiljøetaten, politiet på 02800 eller en veterinær, og bruk hansker. Mistenker du fugleinfluensa, bør du varsle Mattilsynet. Vil du slippe problemet neste år, sikrer vi taket når hekkingen er over.

Den viktigste tiden for fuglesikring er før hekketiden. Mot måker må sikringen være på plass før de begynner å bygge reir, så høst og vinter er best, og helst ferdig innen utgangen av februar. Mot spurv er september til februar best, siden de hekker fra mars til august. Duer kan legge egg allerede i februar og mars, men hekker mest i sommerhalvåret, så mot duer kan vi sikre det meste av året, så lenge det ikke er aktive reir der vi skal montere. Finner vi et aktivt reir, venter vi til det er tomt, eller sikrer resten og kommer tilbake senere.

Som oftest fordi det finnes en åpning, eller fordi noen fôrer fugler i nærheten. Er det et hull på noen få centimeter, finner fuglene det, så sikringen må gå i hele lengden, helt inn til hjørner, piper og endestykker. Andre vanlige feil er pigger som er for smale for gesimsen, nett som er slakke eller har åpninger langs kantene, og skremmemidler som fuglene venner seg til. Rester av gamle reir og skitt kan også trekke fuglene tilbake. Fôring gir flere duer, så snakk gjerne med naboene hvis noen fôrer fugler. Vi kan sjekke nett, wire og pigger én gang i året og utbedre skader før våren.

På en lav enebolig kan du montere duepigger selv fra stige. De vanligste feilene er åpninger som fuglene finner, pigger som er for smale, og pigger som er limt fast, slik at takrenna ikke kan renses. Husk også at du ikke kan fjerne reir med egg eller unger. Over første etasje, på tak og når det gjelder nett og wire, anbefaler vi at fagfolk gjør jobben, både fordi det er arbeid i høyden og fordi nett som ikke er spent riktig, kan bli en felle for fuglene. Vi bruker stige der det er trygt, og lift med sele der det trengs.

Du sender oss bilder eller en video av problemet, eller bestiller en gratis befaring. På befaringen finner vi ut hvilke fugler det gjelder, hvor de holder til, hvordan de kommer seg inn, og om reir eller fugleskitt må fjernes først. Deretter får du et skriftlig pristilbud, helt gratis og uforpliktende. Når du har takket ja, fjerner vi gamle reir og fugleskitt, renser takrennene hvis du ønsker det, og monterer sikringen uten åpninger. Til slutt sjekker vi at alt sitter som det skal, rydder opp etter oss og viser deg resultatet. Prisene finner du på siden om pris på fuglesikring.

Riktig montert fuglesikring virker år etter år, fordi den er en fysisk sperre fuglene ikke venner seg til. Piggene og wiren er i rustfritt stål, piggene sitter på en UV-bestandig sokkel som tåler sol og frost, og wiren holdes stram av stålfjærer. Nettet er av UV-bestandig polyetylen. Vind, snø og is kan likevel gi skader over tid, og rusk kan samle seg rundt piggene i takrennene. Derfor kan vi sjekke nett, wire og pigger én gang i året, fjerne skitt og gamle reir og utbedre skader før våren.

Ofte, ja. Er bygningen fredet, må fuglesikring på fasaden ha dispensasjon etter kulturminneloven, fra Byantikvaren i Oslo eller fylkeskommunen ellers. Står bygningen på Byantikvarens gule liste, eller er den regulert til bevaring, kan også mindre tiltak på fasaden være søknadspliktige, og da uttaler Byantikvaren seg i saken. Fuglewire er da ofte det beste valget, fordi den nesten ikke synes og de små stolpene bare krever små inngrep i fasaden. Vi hjelper deg å avklare dette før vi monterer.

I borettslag og sameier er det som regel styret som må bestille fuglesikring av fellesarealer, tak og fasade, og som må godkjenne nett på balkongene. Vi kommer på en gratis befaring, finner ut hvor fuglene holder til og hvordan de kommer seg inn, og dere får et skriftlig tilbud med pris og beskrivelse av løsningen som styret kan behandle. Vi har lift og utstyr for bygårder og blokker, og vi søker om tillatelse når liften må stå på fortau eller gate. Etter jobben får dere bilder av løsningen, og fakturaen kan sendes direkte til forretningsfører. Skal taket sikres mot måker, bør dere bestille i løpet av høsten eller vinteren.